Stor satsing på fornybar kraft. GOEs satsing er selvfølgelig en viktig næringspolitisk begivenhet, men først og fremst er det en fjær i hatten for norsk forskning og forskningspolitikk. Det store selskapet har valgt Norge framfor flere andre land, ikke minst takket være et oppegående fagmiljø. De har likt at våre ordninger for FoU-støtte først og fremst favoriserer de beste miljøene og prosjektene, og de har tro på at de skal kunne stille skarpt i en slik konkurranse. Det er altså ikke tradisjonelle subsidier som trekker selskapet til Norge.Mer om miljøvennlig er tilgjengelig på på webben .

Per februar 2006 har Norge ca 1 TWh (terrawatt-time) utbygd vindkraft. Dette er fordelt på tre større vindkraftanlegg, og rundt ti små anlegg[1]. Men potensialet er mye større: Vi har et teoretisk vindkraftpotensial på hele 480 TWh[2]. Når vi vet at Norges klimagassutslipp øker år for år, er det uansvarlig å ikke ta i bruk det fantastiske potensialet for ren energi som finnes langs norskekysten. Natur og Ungdom krever derfor en offensiv satsing på vindkraft i Norge. Vi vil ha minst 15 TWh vindkraft på plass innen 2015, med 9 TWh av disse realisert innen 2010. Myndighetenes mål er i dag 3 TWh innen 2010, men i Soria Moria-erklæringen lover regjeringen en økt vindkraftsatsing.

All energiproduksjon gir miljøkonsekvenser, men vindkraft er en av de energiformene som gir minst skade på natur og miljø. Til tross for at de fleste støtter satsing på vindkraft, er det uenighet om hvor vindmøllene bør plasseres. Natur og Ungdom mener at plasseringen av vindmøller må vurderes ut fra hensynet til naturmangfoldet, ikke det visuelle. Det viktigste målet må være å unngå uopprettelig skade på natur og miljø.

En stor andel av energiforbruket i Norge dekkes i dag av fornybar energi. Dette er først og fremst på grunn av gode ressurser innen vannkraft. Noen få vindparker har også blitt bygget ut, og bioenergi brukes til oppvarming og til en viss grad til transport. Selv om Norge stiller sterkt i forhold til andelen fornybar energi, har myndighetene ikke vært særlig aktive over det siste tiåret, sammenlignet med andre europeiske land. Dette kommer av at vi har hatt god tilgang på energi, og at forbrukerne har vært rimelig uavhengig av pris og tilgang på fossil energi. EUs energipolitikk har for medlemslandene satt ambisiøse mål for fornybar energiproduksjon, som setter krav til de enkelte landene gjennom fornybardirektivet.